Kommunene har et viktig ansvar som skoleeier for grunnskolen. Skolene er med på å forme morgendagens voksne. Om 10 – 15 år er dagens elever på vei ut på arbeidsmarkedet – midt i en rivende teknologisk utvikling. Dagens skoleelever skal produsere velferdstjenester i morgen. Samfunnsutviklingen har gjort at skolen har en annerledes funksjon i opplæring og oppdragelse enn da vi gikk på skole for noen tiår siden. Foreldrenes ansvar og innsats skal likevel ikke undervurderes. Foreldrene er de viktigste rollemodellene, og de fleste foreldre legger ned stor innsats i å følge opp elevenes utvikling, og støtte opp under læringen som best de kan. Noen foreldre føler nok at de ikke henger helt med, og sliter med å følge opp elevenes skolearbeid og læringsutbytte. Vi ser at skolen i stadig større grad må basere sin planlegging på det. Nyere forskning slår fast at selv om mye av skoledebatten står rundt ressursbruk og budsjettrammer, er det fortsatt læreren og rektor som er de viktigste faktorene i skolen i forhold til elevenes læring. Det springende punkt er hvorvidt læreren evner å etablere en personlig relasjon til hver elev, og at eleven ”blir sett”. Det har med menneskeverd og respekt å gjøre, og er akkurat like viktig i skolen som i ordinære arbeidsforhold, uavhengig av sektor, blant annet i et sykefraværsperspektiv. 

På skolene er det hektisk aktivitet for å tilpasse seg endringer i regelverk, og ønsker og krav til oppfølging av nasjonale prøver og kartlegginger. Sentrale forventninger rettes ikke bare mot skolene. Skoleeier har plikt til kontinuerlig og systematisk å følge opp barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø. Skolene våre leverer gode tjenester. Vi har gjennomgående dyktige lærere og skoleledere. Øyerskolene utmerker seg på ulike måter, og har utviklet hver sine sterke sider og satsingsområder. Tilbakemeldinger fra foresatte er gode og elevundersøkelsene viser at elevene trives godt. Resultatene på nasjonale prøver er jevnt over akseptable, men de varierer for mye, og vi har et klart forbedringspotensiale. Det er mulig å yte bedre på mange felt. Vi må tilrettelegge for bedre læring og makte å fange opp den enkelte elev bedre. Det handler om organisering, kompetanse, systematisering, dokumentasjon og refleksjon over egen praksis. 

Kommunen har igjen fått en kommunalsjef med pedagogisk bakgrunn i rådmannens ledelse, og oppfyller dermed også lovkravet om skolefaglig kompetanse over skolenivå. Denne styrkingen er helt avgjørende for en forsterket og systematisk styring av kvalitetsutviklingen i skolen. 

Kommunestyret behandlet i desember 2009 sak om innføring av et helhetlig system for kvalitetsvurdering i skolen. Etter hvert skal dette digitaliseres. Innføringen bygger på lovkrav, og har til hensikt å sikre at skoleeier følger opp alle sider ved opplæringslova og forskriftene. Det er også innført lovkrav om egen årsrapport om tilstanden i skolen, om læringsresultat og læringsmiljø. 

”Årsrapport om elevenes læring” - for 2009 ble behandlet av kommunestyret for første gang i mars 2010. 

I tillegg til er revisjon av kommunens skolepolitiske utviklingsplan igangsatt. Saken er plassert i komte 1 og planen kommer til behandling i kommunestyret mot slutten av 2010. 

Samtidig pågår prosessen med vurdering av framtidig barneskolestruktur. Prosessen skal avsluttes med behandling i kommunestyret i oktober 2010.

Øyer kommune har tatt i bruk balansert målstyring innenfor alle tjenesteområder, og for skolen har vi tatt inn resultatmål i forhold til nasjonale prøver direkte i målkartet. Dette er i stor grad ”learning by doing”, så får vi erfare og justere etter hvert. 

Kommunene i Lillehammer-regionen samarbeider om prosjektet ”Idrett i skole”. Så langt har det skjedd mye, og mer skal foregå framover. Øyer kommune har fysisk aktivitet som ett av fire fokusområder i gjeldende kommuneplan, og har tidligere vært Fysak-kommune. Likevel innebærer prosjektet noe nytt. Prosjektet utfordrer skolenes holdninger til fysisk aktivitet og betyr en oppvurdering av kroppsøvingsfaget. I neste omgang utfordres også foreldrenes holdninger til fysisk aktivitet, forhåpentligvis også i forhold til kosthold og helsefremmende livsstil generelt. Det trengs. 

Med flinke ledere og ansatte, god vilje og godt samarbeid har vi store muligheter for å lykkes i arbeidet for å skape gode læringsmiljø og gode læringsaktiviteter for barn og unge i Øyer også i årene framover.