2009 ble et merkeår for Norsk Folkehjelp og Øyer kommune. Nytt asylmottak i Øyer kommune ble opprettet ved Øyertun 1. mai 2009. 

Mottaket har 108 plasser som skal fordele seg over barnefamilier, enslige menn/kvinner og enslige forsørgere med barn. Mottaket er et frivillig botilbud, for asylsøkere som venter på å bli returnert fra Norge eller få bosette seg. Ved årsskiftet gikk fem av mottakets barn i barnehage, 15 på barneskolen og fem på ungdomsskolen. 

Mottaket hadde ved årsskiftet fem ansatte og tre praktikanter. Mottaket har helsesøstertjeneste og egen kontaktperson i kommunen, som sikrer et samarbeid mellom ulike kommunale ansvarsområder. 

Mottaket har hatt et godt samarbeid med befolkningen i Øyer og omliggende kommuner. Beboerne deltar på fotballtreninger, klubbkvelder og ulike arrangementer i Øyer. De er flittige brukere av bibliotekets tjenester. Det er gitt mye klær og utstyr til mottaket.

Øyer Statlige mottak legger vekt på at man ønsker å tilby et variert og stort tilbud ovenfor sine beboere. Det er viktig å gi et tilbud til alle for å heve trivselsnivået, og gjøre hverdagen til den enkelte mer meningsfull og innholdsrik. Det er i informasjonsprogrammet viet mye tid til å fortelle om kvinners stilling i det norske samfunnet samt foreldrerollen, bekledning, kosthold, hygiene osv. Beboerne skal ivareta egen livssituasjon under mottaksoppholdet i Øyer, og være selvhjulpne. Mottaket arbeider aktivt for å gi beboerne ved mottaket et realistisk bilde av samfunnet og innføring i de grunnleggende verdier dette er bygd på. 

--------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Norge er internasjonalt forpliktet til å ta imot mennesker på flukt, og Stortinget har gitt Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvaret for å skaffe asylsøkerne som kommer tak over hodet.

Før mottaket ble etablert ble det holdt folkemøte i Øyer torsdag 5. mars 2009. Noen av temaene som var oppe utdypes her:

Spørsmål om identitet

Det stemmer at det er mange som ikke legger frem dokumentasjon på identitet ved søknad om asyl. Men samtidig er det veldig viktig å presisere at det å ikke legge frem identitetsdokumenter ikke er det samme som å oppgi uriktige opplysninger om identitet. Det er nemlig mange helt legitime grunner til at personer som er på flukt ankommer Norge eller andre land i Europa uten identitetsdokumenter. Situasjonen i asylsøkerens hjemland kan være slik at det er vanskelig eller umulig for borgerne å skaffe ID-dokumenter, for eksempel fordi det ikke finnes myndigheter i hjemlandet som utsteder slike dokumenter. Eller fordi grunnlaget for myndighetenes utstedelse av ID-dokumenter ikke er gode nok til at norske myndigheter kan godkjenne dem. Derfor er det ikke et fastsatt krav om en bestemt form for skriftlig dokumentasjon på identitet.

Asylsøkerne har imidlertid plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, og de som er i besittelse av dokumenter skal legge disse frem for norske myndigheter. En asylsøker kan imidlertid ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter eller medvirke til å avklare sin identitet på annen måte som kan komme i konflikt med beskyttelsesbehovet. Dette gjelder frem til norske myndigheter har tatt stilling til om vedkommende har et behov for beskyttelse. 

UDI har en rekke andre måter å undersøke opplysninger på som knytter seg til den identiteten en asylsøker oppgir, som for eksempel:

• DNA-testing     

• Aldersundersøkelser      

• Språktester     

• Spørsmål under asylintervju      

• Referanseintervju      

• Fingeravtrykk      

På denne måten finner UDI fram til identiteten til mange av de asylsøkerne som ikke hadde med seg identitetspapirer da de kom til landet.

Hovedregelen i asylsaker er at dersom identiteten ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort avslås saken.

Utfall av søknad

Som svar på søknaden, får søkeren enten asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller avslag. Hvis utfallet av søknaden er positivt og det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag, vil han eller hun bli bosatt i en kommune. Bosettingen er det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvaret for.

Ved et eventuelt avslag på søknaden, kan søkeren klage på vedtaket innen tre uker etter avslag. Dersom UDI ikke omgjør vedtaket, kan søkeren klage til Utlendingsnemda (UNE). Hvis UNE avslår klagen, er vedtaket endelig og søkeren må reise hjem.

Søkeren kan under hele saksgangen trekke asylsøknaden og reise til hjemlandet ved hjelp av International Organization for Migrations (IOM) frivillige returprogram. Dersom søkeren har fått avslag og ikke drar hjem frivillig, vil søkeren bli flyttet til et ventemottak inntil han eller hun blir uttransportert av politiet.

Et tilskudd

Et av spørsmålene som ofte går igjen når vi skal etablere mottak, er om kriminaliteten i nærmiljøet vil øke. Våren 2009 var det 110 asylmottak spredt over 99 kommuner over hele landet. Mottakene ligger i både små og store kommuner – både i tettbygde og i mer avsidesliggende strøk. Uavhengig av hvor de ligger, er det svært få problemer mellom mottakene og lokalbefolkningen. Det bekrefter også en undersøkelse som Politidirektoratet gjorde i 2004, som konkluderte med at asylsøkere faktisk står bak en "svært beskjeden del av den registrerte kriminaliteten i Norge".

Vi ser at eventuelle motforestillinger før opprettelsen av asylmottak ofte forsvinner etter etableringen og mottaket finner sin naturlige plass i lokalmiljøet.

Tilbakemeldingene UDI får fra kommuner over hele landet er at mottakene oppleves som et tilskudd til lokalmiljøet, både til det lokale kultur- og næringsliv.

Fakta om mottakssystemet:

• I transittmottakene bor asylsøkerne en kort periode inntil helseundersøkelse og asylintervju er gjennomført.     

• Mens søknadsbehandlingen pågår, overføres de til ordinære mottak. Her blir asylsøkerne fram til bosetting, frivillig retur eller uttransportering.

• Ventemottak er for personer som har fått endelig avslag på søknad om opphold, men som ikke reiser ut frivillig.

Mer informasjon kan du finne på Utlendingsdirektoratets internettside her: UDI.