Hovedregelen er at installering og endring av solenergianlegg er søknadspliktig, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 (1) f, jf. pbl. § 20-2. Noen anlegg vil imidlertid være unntatt fra søknadsplikt dersom gitte vilkår er oppfylt. 
Øyer kommune gir deg veiledning dersom du er usikker på om solenergianlegget kan føres opp uten søknad. 
 
Solenergianlegget vil alltid være søknadspliktig dersom:
  • anlegget er i strid med bestemmelser i planen (kommuneplan eller reguleringsplan) eller dens intensjon, eksempelvis håndtering av overvann.
  •  bygget har kulturminneverdi. 
  •  anlegget ikke er unntatt søknadsplikt nevnt i punktene under. 
 
Solenergianlegg kan være unntatt fra søknadsplikt dersom:
  •  unntaksbestemmelsen i SAK10 4-1 e) 4. kommer til anvendelse. Anlegget må være en enkel installasjon og den må oppføres innenfor en bruksenhet eller branncelle. 
  •  fasadeendringen ikke endrer bygningens karakter, jf. pbl. § 20-5 (1) f. 
  •  kommunen fritar anlegget fra søknadsplikt etter en vurdering av § 20-5 (1) g. 
 
Planbestemmelser
Selv om et solenergianlegg er unntatt søknadsplikt, kan det likevel ikke installeres dersom det er i strid med en planbestemmelse. Et anlegg kan være i strid med en planbestemmelse som regulerer material- og fargevalg. Hensyn bak en bestemmelse må vurderes. To reguleringsplaner kan ha likelydende planbestemmelser og hensynene bak bestemmelsene kan være ulike. Et eksempel er følgende planbestemmelse: «Taktekkingsmateriale skal være torv». Hensyn bak bestemmelsen kan være overvann og/eller estetikk. Det innebærer at en vurdering av nevnte hensyn kan gi forskjellige resultater. Et likt anlegg vil derfor kunne være i strid/i samsvar med likelydende planbestemmelsen hvis hensynene bak bestemmelsen er ulike. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak ut fra størrelse på anlegget og hensyn bak bestemmelsen. Kommunen kan veilede dere i en slik vurdering. 
 
Kulturminneverdi
Skal et solenergianlegg installeres på en bygning må det må undersøkes om bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste, er SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi. Du kan undersøke om bygget har kulturminneverdi her: 
https://www.riksantikvaren.no/les-om/sefrak/
Se lov om kulturminner [kulturminneloven]. 
 
SAK10 4-1
Et solenergianlegg som anses som en enkel installasjon og som er innefor en bruksenhet og en branncelle, er unntatt fra søknadsplikt. Solenergianlegg kan imidlertid komme i mange former og størrelser. Unntaksbestemmelsen gir et visst skjønnsrom og flere forhold kommer i betraktning ved vurdering av om unntakene kommer til anvendelse. Søknadsplikt kan utløses når omfanget blir av en viss størrelse, det vil si at det det ikke er en «enkel bygningsteknisk installasjon». Større anlegg i større bygg (driftsbygninger, hoteller, kontorbygg, industribygg o.l.) er ikke unntatt søknadsplikt.
Se mer informasjon i veileder til SAK10 4-1 e) 4 «installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
 
Fasadeendring
En fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig jf. pbl. § 20-1 (1) c. En fasadeendring som ikke endrer bygningens karakter vil være unntatt fra søknadsplikt jf. pbl. § 20-5 (1) f. Det vil avhenge av bygningens karakter, alder, plassering og historikk. Også omgivelsene og hustypen vil kunne spille inn.  Installering av et anlegg på en takflate regnes også som en fasadeendring.
Det er et skjønnsmessig spørsmål om fasadeendringen er søknadspliktig. Alminnelig forståelse av hva som menes med ”bygningens karakter” er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret. Derimot vil mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart ha vesentlig betydning for bygningenes karakter. Like tiltak kan være søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt avhengig av hvilken type bygning som berøres av tiltaket. 
 
  1:Odd Jarl Pedersen mfl., Plan- og bygnings¬rett, del II. Bygge¬saks¬behandling, hånd¬hevelse og sanksjoner, 3. utgave, Universitetsforlaget, 2018 s. 108, Juridika (kopiert 13. april 2023)