Kart - Bådstø

Bådstø

Bådstø ble fradelt garden Stav i 1781. Allerede før den tid hadde det foregått innkvartering og matservering til reisende her. Stedet ble et viktig trafikknutepunkt. Bådstø lå sentralt til både for vegfarende og for ferdsel på Losnavatnet. Sommerstid ble det brukt båter, om vinteren hest og slede på isen. I tillegg var det sundsted her som ga sikker krysning av Lågen.

Det ble reist en stor tømmerbygning i Bådstøhaugen – sør for dagens bygning. Den ble bygd til bruk under Stavsmartn. I 1872 ble Bådstø rammet av brann, bare eldhuset og to stabburet sto igjen. Bygningen i Bådstøhaugen ble da flyttet og brukt som nytt våningshus i Bådstø fra 1875. Hovedhuset, slik det står i dag, er deler av denne bygningen.

Stedet har gjennom tidene vært viktig for avviklingen av Stavsmartn. Kremmere og hestehandlere har funnet losji og fått servering i Bådstø. Under martn lå det ofte to personer (anføttes) i hver seng. Da ble det plass til 60 gjester. Det var spiltau til 30 hester. De hestene som ikke kom under tak, ble bundet til bjørketrær og furulegger rundt om i Bådstøhaugen.

Youtube: Bådstø, samtale med Mari Bådstø

Kart - Eriksrud

Finnsandsalongen og Eriksrud

Finnsandsalongen og Eriksrud var sentrale bygninger for martnsfolket. Her var det servering, overnatting og stallplass i første halvdel av 1900-tallet.
På andre halvdel av 1800-tallet ble Finnsandsalongen bygd ca. 50 meter sør for  Åbbortjøynnet/Finnsandvika. Finnsandsalongeno omtales som en stor restaurantbygning. Det er vanskelig å finne ut hvor lenge den var i bruk, men  stedet hadde skjenkerett i tidsrommet 1872 - 1884.

Erik Samulson Klæva (derav navnet Eriksrud) kjøpte tomta på 12 mål fra Tårstad i 1904. Eriksrudsalen ble bygd i perioden 1906 - 1910, der Finnsandsalongen før hadde stått. Dansesalen og kafeen ble reist av to kvernhus fra Frydenlund. På oversida av vegen – tidligere riksveg 50, nå Kongsvegen -  ble det bygd to våningshus og flere uthus, Øvre- og Nedre Eriksrud,  Bygningene hadde flere overnattingsrom og  tilsammen 22 spiltau.

I Eriksrudsalen ble det arrangert martnsdans opptil fire kvelder i uka, og ble benyttet til dette formålet i et halvt århundre. Eriksrudsalen var også bygdas forsamlingshus til Tretten Samfunnshus sto ferdig i 1960.

Kart - Flommen

Flommen 1995

I pinsa, 2. - 5. juni 1995, kom en stor flom i Moksa.  Elvas vannføring steg til  90  kbm/sekund, det vil si ca. 360 ganger normal vannføring.  Elva  brøt  ut av sitt vanlige leie og fant et nytt gjennom sentrum av Tretten.

For å forhindre at en lignende katastrofe skal skje i framtida, ble elva lagt i ei betongrenne på den aktuelle strekningen. Det ble utført omfattende modellforsøk ved SINTEF for å komme fram til en utførelse som kunne tåle påkjenningene under en eventuell senere storflom. Betongrenna er enestående i Norge.

Flere hus gikk tapt under flommen i 1995.  Her kan nevnes bolighusene Brattfoss og Nysted, Stavheim Mølle, frørenseriet, smia, Stav Bru, fylkesvegen, det gamle loftet på garden Stav og Rognstads kjøttforretning. Den siste rest av storhetstida i Kveinndalen forsvant med  flommen. Stallringen på Stavsplassen ble også sterkt skada.

NRK TV - Da Moksa tok Tretten

YouTube - 10 år etter flommen

Kart - Fonstadbygningen

Fonstadbygningen

Fonstadbygningen er  verna. Den er reist i 1903 som serverings- og overnattingssted under Stavsmartn, og har vært brukt til svært mange ulike  formål gjennom tidene. Bygningen er reist av tømmer fra to tidligere serveringssteder på plassen, Restaurasjonen (1860) og Sjalongen (1868).  I første etasje  finner vi Fonstadkafeen og Fonstadsalen som ble brukt til servering og dans på kveldstid. Andre etasje  hadde 12 overnattingsrom.

Før krigen ble huset i flere år brukt til arbeidsskole for gutter. I april 1940 ble bygningen ryddet og brukt som lasarett. Samvirkelagsbutikken flytta  midlertidig hit, da den bygningen  brant ned under felttoget, 23.april 1940. Fonstadsalen ble brukt som  framhaldsskole på slutten av krigen. Fra høsten 1944 til freden 8.5.1945 fungerte bygningen som krigsfangeleir for i alt 181 sovjetiske fanger. Området ble inngjerdet med høyt nettinggjerde. De tyske vokterne holdt til i Eriksrudsalen.

Bygningen og området var sentral i 17.maifeiringen og ved andre større utendørsarrangement i lang tid. Mange generasjoner knyttes denne måten nært  til Fonstadbygningen og Stavsplassen. Det ble bygdafolkets felles tumleplass.

Youtube: Fangeleir Stav, Intervju med Johan Kråbøl

Kart - Kveinndalen

Kveinndalen/Moksadalen

Kveinndalen fikk navnet sitt etter de mange gardskvernene som lå langs elva Moksa. De nederste kvernene tilhørte fra gammelt av gardene Stav- Moe og Stavshaugen. Videre hadde også gardene Prestegarden, Tårstad, Hjelmstad ogTande kvern. Kleva  hadde to kverner.
 I åra rundt 1870-80 ble det etablert en rekke bedrifter oppover Kveinndalen.

Thore Bjerke kjøpte garden Stav i 1869. Han bygde ut og moderniserte kvernhuset som tilhørte garden. Dette fikk tre kverner, sikt og to tørker. Mølla fikk navnet Stav Mølle, senere Stavheim Mølle. Mølla ble stor nok til å ta imot leiemaling, og de små kvernhusene forsvant litt etter litt. Stav Mølle (Stavheim Mølle) ble det første bygget i Kveinndalen, "grunnsteinen" i arbeidet med å bygge det nye tettstedet Stav. Bak mølla var det ei stampemølle. Stavheim Mølle ble drevet  fram til 1995. Da kom flommen og hele mølla ble tatt av vannmassene.

Folketellinga 1875 viser at det er stor aktivitet i Kveinndalen. Mange var bosatt på grunn av arbeidsplassene. Her finner vi fargeri, frørenseri, snekkerverksted, sagbruk, høvleri, skredder, mølle og smie. Fargeriet er flyttet til Maihaugen på Lillehammer.

Rundt 1860 var O. J. Sæther eier av Stav sagbruk.  Han eide Stav gard og tok på seg leieskur, selv om saga på denne tida bare var gardssag. Stavssaga har vært i handelen flere ganger. Fra 1896 var navnet Stav Sag og Høvleri.

Kvernhuset i Kveinndalen er opprinnelig to bekkekverner som er satt sammen. Huset er fra garden Hov i Øyer, og mange av delene er fra Kampenkverna.  Kverna ble satt opp i 2014.
Slike kverner var  like nødvendig som fjøs og stall. Kornet og mjølet var livsnødvendig. I 1723 kan vi lese i matrikkelen at det var 39 bekkekverner på Tretten. Bekkekvernene var ofte i bruk under flommen  vår og høst. Da måtte det males mel for flere måneder. Fra slutten av 1800-tallet overtok  de store møllene.

Youtube: Barne- og ungdomsminner fra Moksadalen Torger Nordgård

Kart - Mosvollen

Moesvollen

Eksersersplassen  (Mæhlumsvollen) som utstillingsarena for hest, viste seg å være lite egnet. Det ble derfor ikke holdt utstilling i 1860. Moesvollen ble valgt som nytt sted. Aurvoll skole ligger på dette området i dag.  Plassen ble utbygd med spilltau. Det ble også bygd en kontoravdeling, "et lokale av første rang", samt en stor restaurant. "Selv ikke det rige England havde så hensigdsmessig Udstillingsplads", sa statsagronom Lindequist da plassen var i full stand. 

Første statsutstilling for hest i Norge ble holdt på Moesvollen i 1861. Moesvollen var utstillingsarena for hest fram til 1887, da arrangementet for en periode ble flytta til Smestadmoen i Fåberg.

Spiltauene, hesteringen, ble etter hvert flytta til Stavsplassen, der de er utbedret og fortsatt i  bruk.

Kart - Moksa Kraftstasjon

Moksa kraftstasjon

I 1908 bygde kjøpmann Erik Solheim et elektrisitetsverk på Tretten. Det lå ved elva Moksa like opp for brua i nærheten av Prestegarden. Mange hadde strøm fra det vesle kraftverket, blant andre Stav og jernbanestasjonen. Følgende anlegg ble drevet med energi fra Moksa: Erik Solheims elektricitetsværk 100 HK, Pettersens Snedkerværk 30 HK, T. Nordgaards Frørenseri 30 HK, Evensens Farveri ca. 20 HK, Thoruds Mølle 50 HK, Thoruds Sag og Høvleri 30 HK.  I 1922 brant det gamle Solheimsverket ned.

I starten var det ingen magasinregulering. Brukseier Gustav Thorud anla samtidig et lysverk på 16 HK, og fikk senere tillatelse til å demme opp Våsjøen for mer stabil vanntilførsel sommer og vinter.  

I 1918 ble det etablert et kommunalt kraftverk, Moksa Kraftanlegg. Kommunen tok over fallrettighetene i elva Moksa. Det ble satt i gang bygging av rørgate i 1919, bygging av damanlegg og nytt bygg nede i Kveinndalen (Moksadalen).

I 1923 startet det nye Moksa Kraftverk opp. De første abonnentene fikk strøm derfra.
Magasinet for Moksa er fjellvatna Goppolen, Djupen, Grunna og Våsjøen. Det ble satt opp et nytt bygg nederst i Kveinndalen i 1990.  Fra dagens inntaksdam  ved  Åkvisla ( 2016) føres vannet i rørgate ned til kraftstasjonen. Rørgata er 3,2 km, og fallhøyden er 500 meter.

Bygningen til Gamle Moksa Kraftstasjon drives i dag av Stiftelsen  Moksa Kunstverksted og brukes til kulturformål,. Etter flommen i 1995 var hele området i Kveinndalen ribbet for kulturhistorie. Det ble laget en kunstplan for området.  Nederste del av Kveinndalen kalles i dag for Mølleparken. Kunstnerne Egil Martin Kurdøl og Wenche Gulbrandsen har utsmykket parken. Den gamle kvernsteinen som ble funnet i elva etter flommen, er blitt bord med murte benker rundt.

Moksaparken er kommunens 1000-årssted.

Kart - Mæhlumsvollen

Mæhlumsvollen

Militær trening foregikk  på kirkevollen etter messe. Da Tretten kirke sto ferdig i 1728, ble Mæhlumsvollen brukt  som eksersersplass. Det "Ringeboeske Companie", som omfattet Tretten, Fåvang og Ringebu, tok i bruk denne ekserserplassen fra 1830. Den besto helt til militærleiren på Jørstadmoen ble åpnet ca. 1870.

I 1855 ble den svenskfødte veterinæren og agronomen, Johan Lindequist, tilsatt som statsagronom i Norge. 2 år seinere fikk han i oppdrag å stå for tiltak for å fremme hesteavlen i landet. Han mente at offentlige hesteutstillinger kunne være et tjenlig middel. Før hadde hester vært utstilt på "husdyr-sjå". Nå ville Lindequist ha særskilt statsutstilling for hest, og den første egentlige hesteutstillinga i Norge ble holdt på Mæhlumsvollen 29. og 30. august 1859, samtidig med Stavsmartn.

Aasmund Olavsson Vinje var på reise gjennom dalen i disse dagene. Han kom til utstillinga og holdt en flammende tale om den gudbrandsdalske "adel" og "den namngjetne" gudbrandsdalshesten.

Youtube: Mæhlumsvollen Andre Holmen og Morten Jostad

Kart - Stavshaugen

Stavshaugen

Under hesteutstillingen i 1859 ble det holdt et møte på Stavshaugen for å drøfte hva det offentlige kunne og måtte gjøre for å fremme hesteavlen. Møtet ble ledet av statsagronom Johan Lindequist, og representanter fra de fleste bygder i dalføret var tilstede. Her ble følgende vedtatt:
-   En årlig hesteutstilling med premieutdeling i Trette, sammen med Stavsmartn
-   Ei hesteavls-sæter, Heimdalen i Sikkilsdalen, Gudbrandsdalen
-   Forbud mot å slippe andre enn godkjente hingster på fjellbeite

Forslaget fikk støtte fra alle herredsstyrer i dalen, og Staten gikk også omsider med på forslaget. Møtet på Stavshaugen pekte ut retningen for det fremtidige avlsarbeidet av dølahest-rasen.

Stavshaugen går også inn i historia som et viktig losjihus under Stavsmartn. Gården ligger sentralt til i forhold til Stavsplassen, og fra 1924 kunne det tilbys rikelig med spilltauplass. Stallene ser du her, sør for garden. De ble også brukt  til stallplass  for  hester ved  kirkelige handlinger.

Kart - Stav Gard

Stav gard

Garden Stav,  med  eiere og brukere, synes å ha en sentral rolle , som  et nav, i historien om Stavsmartn, i utviklingen av tettstedet Tretten og industriområdet Kveinndalen.

Garden var antakelig  helt fra middelalderen, tingsted og "ferdakvile".  Den første kjørevegen langs Lågen stod ferdig på 1700-tallet På Stav var det overnattingssted med kro og skysstasjon. Da handelen med hest på kirkevangen tok slutt, ble  Stav en naturlig arena for å føre tradisjonen videre, og dermed også utviklingen av Stavsmartn.

Garden hadde fra midten av 1800-tallet flere pengesterke eiere med  engasjement og pågangsmot. Eierne stod for  bygging av flere hus på Stavsplassen og  etablering av en rekke viksomheter i Kveinndalen.

Flommen under Storofsen i 1789 gjorde store skader på garden. Føderådsbygningen og stabburet ble flammenes rov under trefningene 23.april 1940, og etter flommen  i 1995 stod bare hovedbygningen igjen.

Kart - Stavsplassen

Stavsplassen og Stavsmartn

Stavsplassen tilhørte opprinnelig garden Stav. Navnet er nær knyttet til Stavsmartn og det arealet som tidligere ble benyttet til å avvikle martn. I dag omtales området fra Bådstøhaugen til Moksa, og mellom E6 og Kongsvegen som Stavsplassen. Vesentlige deler av dette arealet har vært i bruk under martn. Med unntak av korte avbrudd, har Stavsplassen vært arena for Stavsmartn. 

Opprinnelsen til Stavsmartn var hestehandel på kirkevangen ved Tretten kirke. Siden ble handelen flyttet til Stav gard. De første nedtegnelsene om Stavsmartn er fra 1801.

Fram til 1838 er det få skriftlige kilder om marten. Den ble i tidsrommet 1839 - 1856  avviklet på Holmen gard, sør i bygda. 
I 1857 ble arrangementet autorisert, og ble året etter flytta tilbake til Stavsplassen. Samtidig ble den første hesteutstillingen i Norge avholdt på Mæhlumsvollen, sør-øst for martnsområdet. Martn ble også i noen år avholdt på Smestadmoen ved Lillehammer (1888- 1893), men fra 1894 har den hatt tilhold på Stavsplassen.

Antall hester som ble omsatt varierte. I 1859 var det ca. 3000 salgshester på Stavsmartn. I mellomkrigsåra (1918-1940) var det stor omsetning og livlig handel, og i 1947 var antall hester mellom 1400 og 1700.  Hestehandlere kom fra store deler av Norge og Sverige, og til tider var også Nord-Europa representert.
 
Stavsmartn er i dag den eneste hestemartn i Norge.  Området er nå arena for en rekke hesteutstillinger og andre arrangementer, noe  dagens bygningsmasse gjenspeiler.

NRK TV - Norge Rundt 1984

Kart - Stallringen

Stallringen

Stallringen og de gamle stallene er verna. Stallene ble opprinnelig bygd på utstillingsplassen Moesvollen i 1861 og flytta hit til Stavsplassen i 1886. Stallene ble gjenoppbygd i en firkant, derav navnet "Stallringen". Stallene var i utgangspunktet åpne. Da Stavsmartn ble flytta til seinere på høsten, fikk spiltauene dører. Smedstadmoen på Lillehammer var i noen år arena for hesteutstillingen.

I årenes løp har det vært nødvendig å foreta endringer og reparasjoner for å tilfredsstille ulike tiders krav.  Seks av de gamle stallene er bevart for å vise byggemåte og opprinnelig størrelse. Du kan se disse rett overfor Havrebua. 

«Stallringen» ble skadet av flommen i 1995. En del av ringen brant ned i 2005. Fem staller og et innredet rom, som nå kalles "RiksTOTObua", ble gjenoppbygd. Stallringen har i dag plass til 90 hester, fordelt på 68 bokser og 22 spilltau.

Kart - Kirka

Tretten kirke

Tretten Kirke er en av de første tømra kirkene i Gudbrandsdalen. Den ble vigsla 1728, og fikk navnet "Vår Frelsers Kirke".

Det gamle kirkestedet, "Kjørkjehaugen", lå ved garden Prestegarden, ca 4 km lengre oppe i bygda.  Omkring år 1700 ble det behov for ei ny kirke. Den nye hovedvegen ble bygd langs Lågen, og et nytt bygdesenter vokste fram. Den nye kirka fikk sin naturlige plass her.

En del materialer fra den gamle kirka ble benyttet. Dette gjelder særlig taket i sakristiet. Noen gjenstander ble også flytta med. Kirkeklokka fra 1100-tallet er fortsatt i bruk. Nattverdselementene, lysestaker og dåpsfat er fra 1600 -1700 tallet. Fire  av tavlene er malt av Eggert Munch (1685-1764), og treskurd i prekestol og altertavle er utført av øyværingen Bjørn Olstad.

Etter gudstjenestene samlet unge menn seg på kirkevangen til våpentrening. Ekserserplassen  ble lagt til Mæhlumsvollen, noen hundre meter lengre sør. Hver 11.søndag etter Treenighet kom hestehandlere fra nær og fjern til Tretten Kirke.  Dette var forløperen til Stavsmartn.

Tårnfot og tårn har sin egen historie. Den opprinnelige kirka hadde tårnfot, slik vi ser den i dag. I 1807 fikk kirka tårn. Allerede ved en visitas i 1819 ble det bemerket at tårnkonstruksjonen svikta,  slik at en ikke kunne ringe med den store klokka,  som er fra  1764. Tårnet ble tatt ned i år 2000. Den gamle tårnfoten ble rekonstruert, og kirka fikk tilbake sin opprinnelige form i 2015. Brurhuset er fra 1775. Slike brurhus ble opprinnelig brukt til vigsling av brudepar før de gikk inn i kirka.

Kapellet er gitt av Eli og Johannes Fossli i 1937. Det ble brukt til begravelser fram til 1961.

NRK TV - Norske attraksjoner