Kveinndalen fikk navnet sitt etter de mange gardskvernene som lå langs elva Moksa. De nederste kvernene tilhørte fra gammelt av gardene Stav- Moe og Stavshaugen. Videre hadde også gardene Prestegarden, Tårstad, Hjelmstad ogTande kvern. Kleva hadde to kverner.
I åra rundt 1870-80 ble det etablert en rekke bedrifter oppover Kveinndalen.
Thore Bjerke kjøpte garden Stav i 1869. Han bygde ut og moderniserte kvernhuset som tilhørte garden. Dette fikk tre kverner, sikt og to tørker. Mølla fikk navnet Stav Mølle, senere Stavheim Mølle. Mølla ble stor nok til å ta imot leiemaling, og de små kvernhusene forsvant litt etter litt. Stav Mølle (Stavheim Mølle) ble det første bygget i Kveinndalen, "grunnsteinen" i arbeidet med å bygge det nye tettstedet Stav. Bak mølla var det ei stampemølle. Stavheim Mølle ble drevet fram til 1995. Da kom flommen og hele mølla ble tatt av vannmassene.
Folketellinga 1875 viser at det er stor aktivitet i Kveinndalen. Mange var bosatt på grunn av arbeidsplassene. Her finner vi fargeri, frørenseri, snekkerverksted, sagbruk, høvleri, skredder, mølle og smie. Fargeriet er flyttet til Maihaugen på Lillehammer.
Rundt 1860 var O. J. Sæther eier av Stav sagbruk. Han eide Stav gard og tok på seg leieskur, selv om saga på denne tida bare var gardssag. Stavssaga har vært i handelen flere ganger. Fra 1896 var navnet Stav Sag og Høvleri.
Kvernhuset i Kveinndalen er opprinnelig to bekkekverner som er satt sammen. Huset er fra garden Hov i Øyer, og mange av delene er fra Kampenkverna. Kverna ble satt opp i 2014.
Slike kverner var like nødvendig som fjøs og stall. Kornet og mjølet var livsnødvendig. I 1723 kan vi lese i matrikkelen at det var 39 bekkekverner på Tretten. Bekkekvernene var ofte i bruk under flommen vår og høst. Da måtte det males mel for flere måneder. Fra slutten av 1800-tallet overtok de store møllene.
Youtube: Barne- og ungdomsminner fra Moksadalen Torger Nordgård